Store forskjeller i lønnsandel mellom foreninger i Oslo

Skykontoret har sett på alle foreninger og forbund i Oslo med 5-100 ansatte og funnet andelen av inntektene som brukes til lønn.

De blå søylene viser hvor stor prosentandel lønnskostnadene utgjør i forhold til driftsinntektene. Den røde grafen viser antall foreninger i hver gruppe. Vi kan se at det er 372 foreninger med mellom 5 og 14 ansatte, som i snitt bruker 15% av inntektene på lønn. Større foreninger bruker vesentlig mer av inntektene på lønn.

De blå søylene viser hvor stor prosentandel lønnskostnadene utgjør i forhold til driftsinntektene. Den røde grafen viser antall foreninger i hver gruppe. Vi kan se at det er 372 foreninger med mellom 5 og 14 ansatte, som i snitt bruker 15% av inntektene på lønn. Større foreninger bruker vesentlig mer av inntektene på lønn.

De blå søylene viser hvor stor prosentandel lønnskostnadene utgjør i forhold til driftsinntektene. Den røde grafen viser antall foreninger i hver gruppe. Vi kan se at det er 372 foreninger med mellom 5 og 14 ansatte, som i snitt bruker 15% av inntektene på lønn. Større foreninger bruker vesentlig mer av inntektene på lønn.

Lønnsandelen for din forening finner du ved dele de totale lønnskostnadene (inkludert eventuelle pensjonsforpliktelser) på de samlede inntektene for foreningen. Har du ikke regnskapet lett tilgjengelig finner du tallene på nettsteder som www.proff.no. Ligger dere over gjennomsnittet?

Lønnsandelen alene er ikke et presist mål på hvordan en ligger an med modernisering og digitalisering. Tallet er likevel interessant fordi lønn vanligvis er den største enkeltkostnaden for foreningene, og for oss som ledere er det et hovedanliggende å få mest mulig ut av disse.

Noen foreninger har høye lønnskostnader fordi mange ansatte jobber direkte med tjenester som er knyttet til foreningens formål og mandat, for eksempel rådgivning til medlemmer. Men vi ser også at mange foreninger med høy lønnsandel bruker mye ressurser på ren administrasjon. Sekretariatene sier til oss at de har mye dobbeltarbeid (manuelt, papirbasert arbeid) og at internkommunikasjon er tidkrevende. For mange er det også vanskelig å jobbe utenfor kontoret, møtene er papirbaserte og avhengig av at deltakerne er på samme sted, fellesløsningene oppleves som tungvinne å bruke og mye tid forsvinner til IT-relatert plunder og heft i hverdagen. 

Unngå IT-fella

Som ledere er vi ansvarlig for å sikre en bærekraftig økonomi for organisasjonen. Det betyr for mange å bruke en større andel av lønnskostnadene til å øke driftsinntekter og forbedre medlemstjenestene. Kostnadene må tilpasses inntektene, og det er viktig å ikke glemme at vi samtidig må ha rom for nødvendige endringer og investeringer for å sette endringen ut i livet. For ideelle virksomheter er det avgjørende å sikre at mest mulig av inntektene går til formålet. Det forutsetter en rimelig og rasjonell administrasjon.

Endringer blir sjelden møtt med jubelbrus i organisasjonen, men mange ledere og medarbeidere føler at foreningen sitter litt fast i fortiden og at modernisering og fornyelse nå er helt nødvendig.

Dessverre ser vi alt for ofte at behovet for modernisering blir forsøkt løst med en oppgradering av IT-systemet, og at oppgaven blir gitt til foreningens IT-ansvarlige. Det er å begynne i feil ende, og en risikerer å få løsninger som ikke blir tatt i bruk slik det er tenkt. Det var vel ikke meningen at investeringen som skulle modernisere og rasjonalisere i stedet gav høyere kostnader og uendret organisasjon?

Det er virksomheten som skal digitaliseres, ikke IT-systemet

Start i den andre enden, med organisasjonen, arbeidsprosessene og økonomien. Digitalisering skal gi varige forbedringer i foreningens inntekts- og kostnadsstruktur, økt jobbtilfredsstillelse og medlemsengasjement.

Størst sannsynlighet for å lykkes har foreninger der generalsekretæren betrakter digitaliseringen som et internt endringsarbeid og tar de nødvendige grep: Hvordan avdekke forbedringsmuligheter, finne nærliggende tiltak med lav risiko og kostnad, og gjøre endringene i riktig rekkefølge?

Skykontoret har hjulpet et 30-talls foreninger i Oslo med å identifisere og prioritere tiltak for digitalisering og modernisering. Vi møter dere gjerne for å dele våre erfaringer, og tilbyr til de som ønsker det å lage et forslag til en strategisk digitaliseringsplan uten noen kostnader for foreningen.

 

Hjelp: Google, Apple eller Microsoft?

Hjelp: Google, Apple eller Microsoft?

Vi var nylig i møte med en virksomhet som virket temmelig fortvilte: Skal vi velge økosystemet til Google, Apple eller Microsoft? -Vi føler dette som et grunnleggende, nesten eksistensielt valg for virksomheten, sa lederen.

Virksomheten hadde ikke ligget på latsiden: De hadde kartlagt de ulike økosystemene med styrker og svakheter, teknisk funksjonalitet og priser. De hadde satt i drift flere av løsningene og testet de ut i daglig bruk. De hadde satt opp en prosess der første steg var å rangere de ulike økosystemene etter hva som passet best (dette var de ikke kommet i mål med). Andre steg var å invitere ulike IT-leverandører etter hvilket økosystem de representerte.

Denne fremgangsmåten vil i dag føre de aller fleste virksomheter på ville veier, med fortvilte medarbeidere underveis.

Mange ledere er vant til å fokusere sin innsats på å finne riktig løsning på problemet. Men i vår digitale tidsalder er det mye viktigere at lederne tenker på hvilket problem de skal finne løsning på.

Er det å velge økosystem det rasjonelle problemet å velge for deg som leder? De aller fleste av oss forholder oss til økosystemene til Google, Apple og Microsoft hver eneste dag, uansett hva "IT-avdelingen" sier. I en gjennomsnittlig norsk bedrift i dag vil du finne mennesker som prefererer PCer eller MACer, iPhone- eller Android-mobiler. Mange dyktige nøkkelmedarbeidere orker ikke slike IT-drevne prosesser; de "ordner seg selv" med private løsninger utenfor virksomheten, og bruker disse i jobbsammenheng for å samhandle mer effektivt både internt og eksternt.

Det er viktig å finne fellesløsninger, men disse bør heve seg over de begrensningene som defineres av et enkelt økosystem og dette kan du i dag kjøpe som en tjeneste. Vi anbefaler å starte med å invitere nøkkelmedarbeiderne til et møte for å lage en felles plan for digitalisering av virksomheten.

Team Magnus Carlsen sikres mot russere

Team Magnus Carlsen sikres mot russere

I forbindelse med sjakk-VM beskrev VG hvordan team Magnus Carlsen sikret seg mot russisk innsyn:

«Før VM kunne VG fortelle at Magnus Carlsen og hans hjelpere sikres mot at hackere får tak i hemmelighetene deres under VM.

– Pentagon-sikkerhet, kalte Espen Agdestein det.

– Det står tross alt om en VM-tittel, og da ønsker vi å sikre oss der dette er mulig, sa Agdestein og understreket at de ikke hadde noen mistanker til Sergej Karjakin eller teamet rundt ham.

Vibeke Hansen i Microsoft Norge fortalte at Carlsen & co får tilgang til deres sky-teknologi, som er kryptert i alle ledd. Skytjenestene sørger for sikker identifikasjon av både personer og verktøyene (PC, nettbrett og mobil) de bruker for å få tilgang. Carlsens hjelpere under VM sitter trolig flere steder i verden.»

Se VG artikkel: Dommerne sjekker maten til Carlsen for «jukse-dingser»